Vanlige feil i mobilvideo og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser hos kursdeltakere, er at de bruker all oppmerksomhet på bildet og ingen på lyden. Telefonen filmer pent, men mikrofonen sitter to meter unna den som snakker, og resultatet låter hult og fjernt. En seer tilgir et litt dårlig bilde, men gir fort opp når han ikke hører hva som blir sagt.

Løsningen er enkel: kom nær. Hold telefonen eller en liten ekstern mikrofon så nær munnen at stemmen dominerer over støyen rundt. Ta alltid en kort prøveopptak og hør på det med øreklokker før du setter i gang. Det tar tretti sekunder og sparer deg for en hel intervjuøkt som ikke kan brukes.

Vær også oppmerksom på stedet du velger. Et kjøkken med kjøleskap som durer, en vei med trafikk eller en kafé med musikk skaper støy du ikke kan fjerne etterpå. Flytt heller samtalen noen meter, eller velg et rolig rom, før du trykker opptak.

• Test lyden med øreklokker før hvert opptak
• Hold mikrofonen nær den som snakker
• Velg et sted uten maskiner og musikk

Håndholdt film kan fungere, men de fleste ender med et bilde som vugger uten at det er meningen. Det skjer fordi vi holder telefonen med én hånd og strekker armen ut. Resultatet virker uprofesjonelt og gjør det vanskelig å følge innholdet, særlig i en samtale der blikket skal hvile på personen.

Bruk et enkelt stativ eller lån et bord, en stol eller en mur. Stå med albuene inn mot kroppen hvis du må holde telefonen selv. Når bildet først står stille, kan du bevege deg bevisst: en rolig panorering eller en nærbilde av hendene fungerer bedre enn konstant bevegelse uten grunn.

Husk også å filme liggende telefon i stående format kun når videoen skal vises i smale flater. For en vanlig reportasje er liggende format tryggest. Bestem formatet før du begynner, for du kan ikke rette det opp uten å beskjære bildet kraftig.

• Støtt telefonen mot stativ, bord eller vegg
• Albuene inn mot kroppen ved håndholdt film
• Velg format før du filmer, ikke etterpå

Mange stiller personen foran et vindu og lurer på hvorfor ansiktet blir mørkt. Telefonen justerer etter det sterkeste lyset, og da blir den som snakker en silhuett. Det er en av de feilene som er lettest å unngå, men som likevel gjentar seg i nesten hver gruppe jeg har undervist.

Snu heller personen slik at vinduet lyser fra siden eller rett på ansiktet. Dagslys i høstmånedene er mykt, men dagene er korte, så planlegg opptak midt på dagen når du kan. Se også bak personen: en plante som vokser ut av hodet, en skjerm som blinker eller en rotete hylle trekker blikket bort fra det som blir sagt.

Rydd bakgrunnen og hold den enkel. Du trenger ikke et studio, bare et bilde der ingenting konkurrerer med innholdet. Ta et stillbilde først og sjekk det kritisk før du starter selve opptaket.

• La lyset komme fra siden eller forfra, ikke bakfra
• Se bak personen før du trykker opptak
• Planlegg opptak til de lyseste timene

Når man først har filmet mye, er det fristende å beholde det meste. Men en videoreportasje skal fortelle én ting tydelig, og seeren venter ikke på at du kommer til poenget. Jeg ber ofte deltakerne skrive hva videoen handler om i én setning før de begynner å klippe, og kutte alt som ikke støtter den setningen.

Start med det sterkeste øyeblikket eller en klar innledning, ikke med at du presenterer deg selv og forklarer bakgrunnen i tretti sekunder. Fjern nøling, gjentakelser og pauser der ingenting skjer. Et klipp på to minutter som sitter, er bedre enn fem minutter som flyter ut.

Bruk enkle overganger og unngå effekter som ikke har noen funksjon. Tekst på skjermen skal hjelpe forståelsen, for eksempel navn og stedsangivelse, ikke pynte. Se ferdig versjon uten å se på tidslinjen, som en seer ville gjort.

• Skriv videoens poeng i én setning før du klipper
• Åpne med det viktigste, ikke med innledning
• Bruk tekst bare der den hjelper forståelsen

Mobilvideo gjør det lett å filme alt og alle, men det betyr ikke at alt kan publiseres. Spør alltid om lov når du filmer en person i en intervjusituasjon, og forklar hvor videoen skal brukes. En muntlig bekreftelse som du selv har på opptaket, er et godt utgangspunkt, men vær ekstra varsom med barn og personer i sårbare situasjoner.

Det samme gjelder materiale du ikke har filmet selv. Et klipp du finner på nett, kan være klippet, tatt ut av sammenheng eller gammelt. Sjekk opphavet før du bruker det, slik vi gjør i modulen om kildekritikk, og kreditér alltid den som eier bildene.

Skriv ned hvem som sa hva, hvor og når du filmet. Disse notatene tar få minutter, men gjør det mulig å etterprøve arbeidet ditt senere, og de beskytter både deg og dem du har filmet.

• Spør om lov og forklar hvor videoen skal brukes
• Sjekk opphavet til alt materiale du ikke har filmet selv
• Noter navn, sted og tidspunkt rett etter opptaket

Du trenger ingen avansert utstyrsliste for å unngå det meste av dette. Det du trenger, er en fast rutine du går gjennom hver gang, helt til den sitter i fingrene. Jeg anbefaler en kort sjekk før opptak og en kort sjekk før du publiserer, slik at feil blir oppdaget mens de ennå er lette å rette.

Før opptak: lade batteriet, frigjøre lagringsplass, rengjøre linsen, teste lyd og sjekke lys og bakgrunn. Etter opptak: se gjennom materialet, merk de beste klippene og skriv notatene dine mens du husker detaljene. Før publisering: se hele videoen med lyden på og uten, og spør deg selv om poenget kommer tydelig frem.

Dette er ikke ekstra arbeid, men en måte å spare tid på. De fleste som tar i bruk rutinen, merker at de bruker mindre tid på klipping fordi råmaterialet er bedre fra starten.

• Før opptak: batteri, lagring, linse, lyd, lys
• Etter opptak: se gjennom og skriv notater med en gang
• Før publisering: se videoen med og uten lyd