Slik lager vi en kort videoreportasje med bare en telefon

Når jeg skal lage en kort videoreportasje, bruker jeg mer tid på forberedelsene enn på selve filmingen. Jeg skriver én setning om hva saken handler om, og én om hva seeren skal sitte igjen med. Er jeg ikke i stand til å formulere det, er saken ikke klar for kamera.

Deretter lager jeg en enkel liste over bilder jeg trenger: et åpningsbilde som viser stedet, noen nærbilder av hender eller gjenstander, og selve samtalen. Listen er ikke et manus, bare en hjelp så jeg ikke kommer hjem uten overgangsbilder.

Jeg sjekker også praktiske ting dagen før: at telefonen har nok lagringsplass, at batteriet er fullt, at linsen er ren, og at jeg har avtalt med den jeg filmer hvor og når vi møtes. På høsten må jeg dessuten regne med at lyset går fort, så jeg planlegger filmingen tidlig på dagen.

• Én setning om hva saken handler om
• En kort liste over bilder du trenger
• Fullt batteri og ledig lagringsplass
• Rens linsen før du begynner

Nybegynnere tenker på bildet, men seerne tilgir dårlig bilde lettere enn dårlig lyd. Derfor starter jeg alltid med å teste lyden. Jeg tar opp ti sekunder, tar på hodetelefoner og lytter etter vind, trafikk, kjøleskap og ekko. Ofte løser det seg ved å flytte seg noen meter eller skru av en vifte.

Hvis jeg kan, bruker jeg en enkel ekstern mikrofon som kobles til telefonen og holdes så nær munnen som mulig uten at den kommer i bildet. Har jeg ingen, holder jeg telefonen nær den som snakker, og filmer med bakkameraet, ikke selfie-kameraet.

Til slutt tar jeg opp et halvt minutt romlyd uten at noen snakker. Den lille opptaken er nyttig i klippingen, fordi du kan legge den under pauser og skjule skjøter mellom klipp.

• Test lyden med hodetelefoner før intervjuet
• Hold mikrofonen nær den som snakker
• Ta alltid opp romlyd i 30 sekunder

Telefonen skal stå stille. Jeg bruker et lite stativ, og hvis jeg ikke har det, støtter jeg den mot en vegg, en sekk eller et bord. Ustø håndholdte bilder fungerer sjelden i et intervju, men kan brukes forsiktig i miljøbilder.

Jeg filmer liggende, altså horisontalt, når reportasjen skal publiseres bredt, og sørger for at øynene til den jeg filmer ligger omtrent i øvre tredjedel av bildet. Personen ser litt til siden av kameraet, mot meg, og ikke rett inn i linsen.

Jeg setter eksponering og fokus ved å trykke på ansiktet i skjermen og låser dem når det er mulig, slik at bildet ikke endrer seg underveis. Ved vindu bytter jeg posisjon slik at lyset kommer fra siden, ikke bakfra.

• Bruk stativ eller støtt telefonen mot noe fast
• Øynene i øvre tredjedel av bildet
• Lås fokus og eksponering på ansiktet

Jeg begynner med de rolige bildene: stedet, detaljene, noen som gjør noe med hendene. Hvert klipp varer minst ti sekunder, selv om jeg bare bruker tre. Da har jeg margin når jeg klipper.

Deretter tar jeg intervjuet. Jeg stiller korte, åpne spørsmål og lar stillheten stå litt etter svaret. Mange sier det beste i sekundene etter at de tror de er ferdige. Jeg lar kameraet gå, og hører etter om det kommer mer.

Etter intervjuet filmer jeg de bildene som skal dekke svarene, slik at jeg kan vise det personen snakker om. Jeg avslutter med å spørre om navn, tittel og stavemåte, og tar det opp på lyd, slik at teksten i videoen blir riktig.

• Hold hvert klipp i minst ti sekunder
• Stille åpne spørsmål og la det bli stille
• Ta opp navn og stavemåte før dere skilles

Jeg klipper i et enkelt program på telefonen eller laptopen. Først lytter jeg gjennom hele intervjuet og markerer de to eller tre svarene som bærer saken. Alt annet kuttes bort, selv om det er godt sagt.

Så legger jeg lydsporet først og dekker det med bilder. Jeg lar ikke hvert klipp være lengre enn det trengs, og jeg bruker harde kutt i stedet for effekter. En tittel med navn og rolle er nok, pluss undertekster, siden mange ser uten lyd.

Til slutt ser jeg reportasjen en gang uten å se på skjermen, bare for å høre om lyden bærer. Deretter ser jeg den uten lyd, for å se om bildene alene forteller hva saken er. Først da eksporterer jeg.

• Velg to eller tre svar som bærer saken
• Klipp lyden først, bildene deretter
• Se den både med og uten lyd

I begynnelsen filmet jeg for mye og klippet for lite. Jeg kom hjem med førti minutter materiale til en reportasje på halvannet minutt, og brukte kvelden på å lete. Nå filmer jeg mindre og vet bedre hva jeg trenger.

Jeg har også lært å la personen jeg filmer få se hva jeg har tenkt å gjøre. Det gjør dem tryggere, og de svarer mer åpent. Jeg spør alltid om samtykke før jeg publiserer, og forklarer hvor videoen skal vises.

I modulen på livelyshovel går vi gjennom nettopp denne arbeidsgangen som en oppgave: du velger en liten sak i nærmiljøet, planlegger, filmer og klipper en reportasje, og dokumenterer valgene dine underveis.