livelyshovel
Sjekkliste før du gjør én sak om til flere formater
ArtiklerFormater

Sjekkliste før du gjør én sak om til flere formater

Før du former en sak om til tekst, video, lyd og sosiale flater bør du gå gjennom noen spørsmål. Her er listen jeg selv bruker før jeg bestemmer meg.

Henrik Solberg6 min lesetid

Start med kjernen i saken

Før du velger format, skriv ned hva saken faktisk er, i to setninger. Hva har skjedd, hvem berøres, og hva er det leseren, seeren eller lytteren skal sitte igjen med? Mange omarbeider en sak til flere formater uten å ha låst dette punktet, og da begynner presisjonen å glippe allerede i andre versjon. Kjernen er målestokken du holder hver ny utgave opp mot.

Jeg ber elevene lime kjerneformuleringen øverst i arbeidsdokumentet og la den stå der gjennom hele prosessen. Når du klipper en videoversjon eller skriver en kort tekst til deling, leser du først setningene og spør: sier denne versjonen fortsatt det samme? Hvis svaret er nei, er det enten en bevisst vinkling eller en glidning. Bare du kan avgjøre hvilken, men du må oppdage den først.

Det hjelper også å skille mellom det som er sikkert og det som er usikkert. Merk faktaopplysninger du har bekreftet, og de du fortsatt venter svar på. Da vet du hva som tåler å bli kortet ned, og hva som må følges av forbehold i alle formater.

  • Hva er saken i to setninger?
  • Hva er bekreftet, og hva er ikke det?
  • Hva skal mottakeren sitte igjen med?

Hvilke formater passer materialet ditt?

Ikke alle saker egner seg for alle formater, og det er helt greit. En sak bygget på tall og dokumenter fungerer ofte best som tekst med en enkel grafikk. En sak med sterke stemmer og stemning kan bære en kort lydsak eller video. Se på det du faktisk har samlet inn: opptak, bilder, sitater, dokumenter. Materialet sier mye om hvilke formater som er realistiske.

Spør deg selv om du har lyd av brukbar kvalitet, om bildene kan brukes og krediteres riktig, og om de du har intervjuet har sagt ja til at sitatene brukes i andre sammenhenger enn en tekst. Det siste glemmes lett. Et sitat godkjent for en artikkel er ikke automatisk godkjent for en video der ansiktet og stemmen vises.

Velg heller to formater du gjør godt enn fire du gjør halvhjertet. Jeg har sett mange elever sette opp en ambisiøs plan og så bruke all tiden på å tilpasse størrelser og lengder, mens innholdet ble tynt. Begynn smalt, og bygg ut hvis du har tid og materiale.

  • Har du lyd, bilde og sitater som tåler gjenbruk?
  • Er samtykket dekkende for flere formater?
  • Hvilke to formater kan du gjøre skikkelig?

Hva må bevares når formatet endres

Presisjon handler om små ting: tall, navn, titler, tidsangivelser og hvem som sa hva. Når en tekst på tusen ord blir et manus på tretti sekunder, er det fristende å runde av og forenkle. Lag derfor en kort liste over det som aldri skal endres uten kontroll: hovedtall, navn og stillingsbetegnelser, sted, tidspunkt og de viktigste sitatene.

Gå gjennom listen for hvert format. I en video kan et tall stå som tekst på skjermen mens du sier det høyt, og da må begge stemme. I en lydsak kan du ikke vise en tabell, så tallene må formuleres slik at de kan høres og forstås én gang. Et tall som er greit å lese, kan bli uklart når det bare høres.

Vær også ærlig om det som må utelates. Det er lov å korte ned, men ikke å la utelatelsen endre meningen. Hvis du fjerner et forbehold fra teksten for å få plass, spør om saken fortsatt er sann uten det. Hvis ikke, må forbeholdet inn igjen, selv om det koster noen sekunder.

  • Lag en fast liste over tall og navn som må stemme
  • Kontroller at tall fungerer både å lese og å høre
  • Ikke fjern forbehold som endrer meningen

Tid, utstyr og arbeidsrekkefølge

Tilpasning tar mer tid enn de fleste tror. Skriv ned hvor mye tid du faktisk har, og legg planen deretter. En vanlig rekkefølge som fungerer for meg er å starte med den lengste og mest nøyaktige versjonen, ofte teksten, og så hente de andre formatene derfra. Da har du én kilde til sannhet å kontrollere mot.

Se også på utstyret. Mobilen din klarer det meste, men lyden er ofte det svakeste leddet. Hvis du vet at du skal bruke opptaket i både video og lyd, ta lyden på alvor allerede under intervjuet. Det er nesten umulig å redde dårlig lyd i etterkant, mens bilde kan beskjæres og justeres.

Sett av tid til en siste gjennomgang av hvert format som om du var en mottaker som ikke kjenner saken. Les, se og lytt med friske øyne, helst etter en pause. Små feil i bildetekster, stavemåter eller sitater dukker ofte opp først da, og det er mye billigere å rette dem før publisering enn etterpå.

  • Start fra den mest nøyaktige versjonen
  • Prioriter lyd under opptak
  • Planlegg en pause før sluttkontrollen

Spørsmål å stille før du bestemmer deg

Når du har gått gjennom kjernen, materialet, det som må bevares og tidsbruken, står du igjen med en beslutning. Jeg anbefaler å ta den skriftlig, med noen korte svar. Hvilke formater lager jeg, i hvilken rekkefølge, og hva kontrollerer jeg i hvert av dem? Å skrive det ned tvinger frem klarhet og gjør det lettere å si nei til ekstra ønsker underveis.

Spør også om målgruppen. Hvem skal se videoen, og hvor? Hvem leser teksten? Det er sjelden de samme menneskene i samme situasjon. Noen leser på mobil på bussen, andre ser video uten lyd. Tilpass uttrykket uten å tilpasse innholdet: det er forskjellen på god formattilpasning og fordreining.

Til slutt: er du villig til å la saken stå med færre formater hvis tiden blir knapp? Det er et ærlig og profesjonelt valg. En god tekst som er sjekket grundig er bedre enn fire raske versjoner med små feil spredt utover.

Dokumenter valgene dine

Til slutt bør du skrive ned hva du faktisk gjorde. Ikke som en formalitet, men fordi det gjør neste sak enklere og fordi det gir deg noe å vise til hvis noen spør hvorfor en versjon ble som den ble. Noter hvilke kilder som lå til grunn, hvilke endringer du gjorde i overgangen mellom formater, og hva du bevisst utelot.

Et enkelt arbeidsark holder: format, versjon, kontrollert mot kjernen, kontrollert mot tall og navn, samtykke avklart, kreditering på plass. Når du har fylt det ut for hvert format, vet du at du ikke bare har laget flere versjoner, men flere versjoner som holder seg til det samme.

I kurset øver vi på dette med små saker først, slik at rutinen sitter før du tar fatt på noe større. Arket gjør også at du kan sammenligne egne saker over tid og se hvor feilene pleier å snike seg inn. Det er ofte i samme type overganger, og da vet du hvor du skal sjekke ekstra.

  • Noter kilder, endringer og bevisste utelatelser
  • Bruk samme arbeidsark på hver sak

En god formattilpasning begynner med et ærlig blikk på saken og materialet ditt, ikke med et ønske om å være overalt. Gå gjennom kjernen, vurder hva du faktisk har, lag en liste over det som må bevares, og bli enig med deg selv om tid og rekkefølge. Da kan du velge færre formater og gjøre dem presist. Det er et valg du kan stå for, også etterpå.

livelyshovel

Uavhengig nettkurs i multimedial journalistikk for voksne. Her øver du på kildekritikk, tekst, intervju, mobilvideo og foto, og blir kjent med journalistisk håndverk.

Markens gate 21, 4611 Kristiansand+47 38 12 47 60[email protected]