
Nytt i pensum: slik bygger vi verifiseringsmodulen om kilder og bilder
Henrik Solberg forteller hva som er nytt i verifiseringsmodulen i høst: ny oppgaverekkefølge, mer tid til bilder og dokumenter, og en loggmal du fyller ut underveis.
Hva som er endret i modulen
I disse høstukene har vi gjort om rekkefølgen i modulen Kildekritikk og verifisering. Tidligere startet vi med teori om kildetyper. Nå begynner du med en konkret påstand og et bilde som sirkulerer, og må finne ut hva du faktisk kan slå fast. Teorien kommer inn underveis, akkurat når du trenger den.
Grunnen er enkel. Deltakerne våre er voksne som ofte har lite tid, og de husker det de selv har prøvd. En oppgave der du står fast på et sporbart punkt, lærer mer enn en side om kildehierarki. Samtidig beholder vi kjernen: vurder kilden, sjekk innholdet, og skriv ned hvordan du kom frem til konklusjonen.
Jeg underviser i video og lyd, ikke i selve verifiseringen, men jeg har fulgt oppgavene tett fra sidelinjen. Det har gitt meg et ganske tydelig bilde av hvor folk sitter fast, og det har påvirket hvordan vi har lagt opp endringene.
Mer tid til bilder og dokumenter
Den største endringen er at bilder og dokumenter nå får egne arbeidsøkter. Du øver på å finne ut hvor et bilde kan stamme fra, om det er brukt i andre sammenhenger, og om detaljene i det stemmer med det som påstås. Marte Lindqvist har bygget oppgavene, og de bygger på det hun viser i fotomodulen.
For dokumenter handler det om å se på avsender, format, språk og intern logikk. Et dokument kan se ekte ut og likevel mangle det som ville gjort det etterprøvbart. Du får trene på å notere nettopp det: hva som er bekreftet, hva som er sannsynlig, og hva som bare er påstått.
Poenget er ikke å bli en detektiv, men å få en rolig og systematisk arbeidsmåte som du kan gjenta på neste sak.
- Opphav: hvor dukket materialet først opp?
- Innhold: stemmer sted, tid og detaljer?
- Avsender: hvem står bak, og hvorfor?
Loggen som du fyller ut underveis
Ny i år er en arbeidslogg du fyller ut mens du jobber. Den har fire felt: påstanden, hva du sjekket, hva du fant, og hvor sikker du er. Det høres tungvint ut, men de fleste ser raskt at loggen sparer tid, fordi du slipper å gå tilbake og rekonstruere tankerekken.
Loggen er også det du leverer inn til tilbakemelding. Instruktøren leser ikke bare konklusjonen din, men måten du kom dit på. Der kan vi peke på et steg du hoppet over, eller en kilde du stolte på for tidlig.
Mange forteller at loggen endrer hvordan de tenker, også utenfor kurset. Man begynner å spørre seg selv hva man egentlig vet, og hva man bare har lest et sted.
Hvordan en typisk arbeidsøkt ser ut
En økt starter med en kort sak: en påstand, et vedlegg og en frist for deg selv. Du bestemmer først hva som må sjekkes, og i hvilken rekkefølge. Deretter jobber du deg gjennom punktene og fører loggen. Til slutt skriver du to til tre setninger som kunne stått under en publisert sak.
Vi anbefaler at du setter av en til to timer per økt og ikke skynder deg. Verifisering belønner tålmodighet, og det er bedre å fullføre én sak grundig enn tre halvveis. Du kan ta pauser og komme tilbake, for oppgavene er laget for å kunne deles opp.
Hvis du står fast, kan du sende spørsmål gjennom kontaktskjemaet, og en instruktør svarer skriftlig.
Hva du kan forvente å få ut av det
Vi lover ikke at du blir journalist av én modul. Det du kan forvente, er en arbeidsmetode: du vet hvilke spørsmål du skal stille et bilde, en kilde eller et dokument, og du kan vise hvordan du kom frem til svaret. Det er nyttig i redaksjonelt arbeid, men også i jobber der du vurderer informasjon, og for deg som vil bli en mer kritisk leser.
Modulen gir ingen garantier for jobb eller publisering. Den gir trening, tilbakemelding og maler du kan bruke videre. Forkunnskaper trengs ikke utover vanlig databruk og nysgjerrighet.
Resten av pensumet bygger på dette. Når du senere skriver artikler eller klipper video, vil du merke at du sjekker mer og antar mindre.
- Ingen forkunnskaper utover vanlig databruk
- Skriftlig tilbakemelding fra instruktør
- Maler du kan ta med deg videre
Hvem modulen passer for
Modulen passer for deg som skriver eller lager innhold i jobben og vil bli tryggere på hva du kan stå inne for. Den passer også for deg som er hobbyskribent, og for deg som vurderer en ny retning og vil prøve håndverket før du bestemmer deg.
Du trenger ikke være rask. Mange av dem som får mest ut av oppgavene, er de som liker å granske og ikke bryr seg om å være først. Det er nettopp den holdningen verifisering krever.
Les gjerne pensumsiden for å se hvordan modulen henger sammen med resten, og ta kontakt hvis du er usikker på nivået.
Verifiseringsmodulen er blitt mer praktisk, med bilder og dokumenter i sentrum og en logg som gjør tankerekken din synlig. Det er ikke en snarvei, men en arbeidsmåte du kan øve på i eget tempo. Har du spørsmål om oppbyggingen eller om modulen passer for deg, kan du skrive til oss gjennom kontaktskjemaet. Vi svarer skriftlig og forsøker å være konkrete. — Henrik Solberg