Hvor mange spørsmål bør du forberede før et intervju?

Når deltakerne på kurset skal gjøre sin første intervjuøvelse, kommer det nesten alltid det samme spørsmålet: hvor mange spørsmål må jeg ha med meg? Det er et godt spørsmål, fordi det avslører noe viktig. De fleste tenker på forberedelse som en liste som skal fylles ut, ikke som en måte å forstå saken på.

Svaret mitt er kort: færre enn du tror, men bedre enn du først skriver dem. Et intervju på tjue til tretti minutter bærer sjelden mer enn åtte til ti gode spørsmål. Resten av tiden går med til oppfølging, pauser og det uventede som personen forteller.

I dette notatet går jeg gjennom hvordan du bygger en liste du faktisk kan bruke, hva research gjør med spørsmålene dine, og hvordan du tar vare på opptak og sitater etterpå.

Før du skriver ett eneste spørsmål bør du kunne si hva saken handler om i én setning. Kan du ikke det, blir spørsmålene dine brede og svarene like brede. Skriv setningen øverst på arket, og la den avgjøre hva som får være med.

Neste steg er å finne ut hva du ikke vet. Les det som allerede er skrevet, se på dokumenter og sjekk grunnfakta som navn, titler og årstall. Spør aldri personen om noe du enkelt kunne funnet ut selv. Det stjeler tid og får deg til å virke uforberedt.

Det du ikke finner svar på, er råmaterialet til spørsmålene dine. Der research slutter, begynner intervjuet. Merk hullene med en farge, og start listen derfra.

• Skriv saken i én setning før du gjør noe annet
• Sjekk navn, titler og årstall på forhånd
• Marker det du ikke finner svar på

Et godt intervjuspørsmål er åpent og kort. Det begynner gjerne med hvordan, hva eller hvorfor, og det inneholder bare én tanke. Når du stiller to spørsmål i ett, svarer folk på det letteste og glemmer det andre.

Unngå spørsmål som legger svaret i munnen på personen. «Var det ikke frustrerende?» gir deg et ja. «Hvordan opplevde du den uken?» gir deg en fortelling. Forskjellen er stor når du senere skal finne sitater som bærer en tekst.

Ha gjerne ett spørsmål i reserve som du alltid kan falle tilbake på: «Er det noe jeg ikke har spurt om, som du synes burde med?» Det gir ofte det beste materialet, fordi personen selv velger hva som er viktig.

• Ett spørsmål, én tanke
• Åpne spørsmål gir fortellinger, lukkede gir ja og nei
• Avslutt med spørsmålet om hva du ikke har spurt om

Rekkefølgen på listen er en skisse, ikke en manusside. Begynn med noe enkelt og konkret som personen har lett for å svare på, og spar de vanskeligste spørsmålene til du har fått en god rytme. Da er folk ofte mer åpne.

Det viktigste du gjør under intervjuet er å lytte. Hvis svaret åpner en dør du ikke hadde tenkt på, gå inn i den. Listen ligger der for å fange deg opp når samtalen stilner, ikke for å styre den.

Oppfølgingsspørsmål trenger du ikke å forberede. Tre ord holder lenge: «Kan du utdype?», «Hva mener du med det?» og «Hva skjedde så?». Øv på å la stillheten stå noen sekunder. Mange fyller den selv med det som egentlig er poenget.

Be alltid om lov før du tar opp, og si hva opptaket skal brukes til. Start opptaket, og la personen si ja på opptaket. Det gir trygghet for begge parter og et tydelig utgangspunkt hvis det senere oppstår uenighet om hva som ble sagt.

Ta likevel noen stikkord for hånd. Teknikk svikter, og notatene hjelper deg å finne igjen de gode øyeblikkene. Skriv ned tidspunktet på opptaket ved siden av stikkordet, så slipper du å høre gjennom alt på nytt.

Sitater skal være det personen faktisk sa. Du kan stryke fyllord og rydde litt i muntlig språk, men du endrer aldri meningen. Er du i tvil om et sitat gjengir poenget riktig, ring og sjekk. Det tar to minutter og sparer deg for en korreksjon.

• Spør om lov, og få samtykket på opptak
• Skriv tidspunkt ved siden av stikkordene
• Ved tvil om et sitat: ring og sjekk

På kurset øver vi en arbeidsgang i fem steg. Først definerer du saken i én setning. Deretter gjør du research og markerer hullene. Så skriver du åtte til ti spørsmål, rydder dem og setter dem i en rimelig rekkefølge.

Under intervjuet lytter du, følger opp og avslutter med spørsmålet om hva du har glemt. Etterpå skriver du ut de beste sitatene med tidspunkt og kontrollerer dem mot opptaket før de brukes.

Dette er ikke en oppskrift som gir bedre intervjuer av seg selv. Det er en ramme som lar deg bruke oppmerksomheten på personen foran deg, og ikke på hva du skal si videre. Det er det som over tid gjør deg trygg.

• Saken i én setning
• Research og markerte hull
• Åtte til ti spørsmål i rimelig rekkefølge
• Lytt, følg opp og spør hva du har glemt
• Kontroller sitatene mot opptaket